Cecilie Løveid:
Dikt fra
SVARTERE BUNADER
INSTRUKSER FRA TILFELDIGHETEN
Tuffah, Nord-Gaza Foto Ken Klich
INSTRUKSER FRA TILFELDIGHETEN
Sengen er fylt med sementstøv
Vi drømmer om forandring
Stolen er dekket av sementstøv
Vi synger og spiller om forandring
Badekaret er fylt med sementstøv
Vann kommer vi aldri til å glemme
Kjøleskapet er fylt med sementstøv
Skjønnhet er det eneste som varer
Vi venter på nye instrukser fra tilfeldigheten
Vi vet ikke om de virker
BILDET I POLITIKEN
Astrid Lindgren 1907-2002
Du kunne være mitt barn
og jeg kunne være ditt barn
og vi kunne passe på hverandre
som søstre ride gjennom byen
mens brødrene skrider langsomt
ut over stupet faller
til nye kriger på den andre siden
Du kunne være min datter
og jeg kunne være din datter
og vi kunne passe på hverandre
til døden skiller
til verdens beste Karlsson
trykker på propellknappen
og forsvinner over takene
Jeg kunne være din forelder
og du kunne være min forelder
og vi kunne passe på uteliggervalpene
med lange bløte ører
Sånne som jeg ønsket meg
Uteliggervalpene får alltid
det de trenger av stell og kjærlighet
Cecilie Løveid
Det usynlige barnet
Det usynlige barnet
Tove Jansson 1914–2001
I virkeligheten kom Det usynlige barnet
aldri tilbake i kjolen
For alltid løper kjolen omkring
For alltid er det bundet en liten sløyfe
i løse luften
i passende avstand over kjolen
For alltid skal det klinge sølvbjeller
For alltid skal lille My løpe foran
Det usynlige barnet
og lure på når føttene hennes
skal komme til syne
NYE RITUALER
Vi bærer opp
alt som skal brukes
til det spontane alteret
Vi bærer utkast
til en ny himmel
og en ny jord
Vi bærer forslag
til nye skyer over byer
nye byer over skyer
Se!
Skyene driver med tusjtegning
hviskes, tynnes,
kamufleres, viskes, vinsjes
I skisser til nye kulisser
bæres et barn varsomt frem
til sex vold og død
Cecilie Løveid:
SMITTEBÆRERSKEN
Jeg arbeider for smitten
Jeg gir smitten videre.
Jeg gir smitten videre til kongen.
Jeg gir også dronningen smitten
Jeg gir henne den i hånden
mens jeg gjør et dypt hoffkompliment.
Og smitten setter seg i stripene i silken,
i randen av korsettet
får insektet i brosjen til å glitre
og de spaltete spisse hårstråene til å smile
Smittens stil er en virksom stafett, alltid videre
som tanken går den alltid videre
en rituell etterligning av forrige gangs gjentagelse
i den friske smittebæreren.
Jeg er den friske smittebæreren.
Jeg smiler til deg.
Jeg er en gave satt på spill
Still sexy
og med god egyptisk smak
arbeider jeg for smitten.
Cecilie Løveid:
BERGENSMINNE
Jeg vet ikke hvilken buekorpsgutt
som hadde stått ved hennes side,
tatt henne med inn i kjærligheten.
Hvem det var som forsvant i mengden alle forsvinner i.
Den første marsjen
han trommet mot husveggen den våren
forsvant.
Den siste sangen de skrålte bak bosspannene
er også borte.
Men slik er det jo
sånne sanger holder bare én sommer.
Fanebæreren går
to ganger frem
og to ganger tilbake
med senket fane.
La oss være fornuftige
som forfatterne i antikken;
rive tragedien fra hverandre
mens vi danser, drikker og glemmer.
Eller som bergenserne;
finne De Dummes Sten
synge nystemt
og la sorgen forgå.
Fra Nye ritualer Kolon Forlag 2008
Cecilie Løveid:
Ofeliaplan
Like krevende som eføy
klistrer seg til barken
vil jeg klebe meg til min elskede
når han ligger opphugget
med torso ben og kjever
stablet under nypebusken
Jeg vil feste meg
til ham som hvit sopp
Og som blad hviler på vannhinnen
halv over halvt under
vil jeg hvile på ham
og la meg dryppe på
Jeg vil gro fast
i min elskedes hofteskål
og rolig la meg gjennomtrenges
av kastanjepigger
mens jeg sover
Besjel meg
Og så skal vi bli brenne
når slottet holder ball
Fra Spilt Nye dikt, Kolon Forlag 2001
Analyse: Stefan Andreas Sture om Ofeliaplan
Cecilie Løveid:
Rug
Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en mann
på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?
Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.
Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger, høyere
bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy. Måtte vite
hvor lenge du hadde holdt deg svevende.
Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens flaksende
avtrykk i falløyeblikket.
Men jeg har flere mål land og en fantasi som har overlevd et
uendelig antall med eventyr.
Rug ble trykt første gang i Dagbladet. Siden 1979 har diktet ligget varmt og trygt inne i romanen Sug.
Utgitt flere ganger og antologisert enda fler. Sug er oversatt til seks språk: svensk, dansk, finsk, engelsk, tysk og hollandsk.
Antologien "Nordisk litteratur til tjeneste Nordiske kanoniske tekster "kom i 2008 og har "Rug" med i den norske seksjonen. Utgitt av Nordisk Ministerråd.
Cecilie Løveid:
Gartnerløs
Hun var ikke en vanlig baby hun var
buttet
Gummibuksene syntes under den korte
kjolen. Under overallen syntes de ikke,
men det lekket og svidde.
Hun var en baby med det gjorde ikke
noe. Hun kunne både se og høre. Det
finnes mennesker uten ansikt, ten
ansiktsmimikk, men er de ansiktsløse?
På den tomme gartnerløse hageskorpen
skulle hun vokse.
Hun fikk en liten bøtte med dyrebilder på
og en liten spade.
Jorden var steinhard og det var
mye å ta fatt på.
Husmuren var hvitkalket og det
lyste fra vinduene et sterkt gult lys.
Det var gress her og der. Naturen vil
også gjerne ha noe på kroppen.
I den gartnerløse hagen var det små stener
som kunne være brød hvis der var sult
og vann hvis der var tørst
og en stenmur til å steke brød i eller
gjemme dødehavsruller og gresset ble
veiet og lekt pyntelig butikk med.
Muren kunne hoppes fra men det turte
hun ikke
og hadde det gartnerløse barnet noen å
leke med?
Ja visst kom noen inn i haven, de
stampet sølepytten til en flat dissende
jord glattet geléaktig mudder der
illusjoner oppsto der kunne man
glemme forhandlinger der var det de
små sveitserknivene og tolleknivene
som tegnet grensene.
Til slutt sto hun på tå i et bittelite
land som var hennes. Hun sto der og
var dronning til hun ble kappet og
skubbet ut over verdens kant.
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Plutohunden
Jeg gikk og gikk i barndommen
Jeg gikk og jeg gikk.
Hvorfor var jeg så alene?
Så jeg regnbuen? Så jeg hunden?
Så jeg barndommens hund,
Plutohunden, komme alene og hilse
begeistret?
Fant jeg Plutohunden, fant jeg?
Ved regnbuens fot står et skilt: Her
ligger hunden begravet.
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Skuebrødsmatbord
Forstudie til ode
Et vakkert dekket langbord
med figuriner
strategisk for samtalen plassert mellom
velformete steker
lakkerte grønnsaker
og nylonspetter
Egg som soler oversmurt med lim
Kreps av stengods
Kaker av pappmasjé
Rødvin av glass
Skuebrød i lekre linsvøp
Lureposteier med fasanfjær
som skjuler sanger
Druer av edlere stener
drysset med størknet sæd
Det blåser
Brostenen fuktes i bakken
Biljardkulene i lysthuset klikker urolig
mot hverandre
Det snadres det pusses ved dammen
Kjertene tennes der inne bak
palévinduene
Hundene snus i karmen
Et evighetsmåltid, et bord uten gjester
et måltid for guder
For alle gudene.
Som hun sa sangerinnen like før hun
skulle opereres i underlivet:
Be for meg!
mens dere åpner fasanen og synger
sangen:
Å gid jeg var en hypokonder!
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Diamantkranium
Damien Hirst: For the Love of God
Jeg vet hvorfor vi sitter her og hygger
oss
Vi sitter her for å sikre
Vi bærer opp
alt som skal brukes
til det spontane alteret
Vi bærer utkast
til en ny himmel
og en ny jord
Vi bærer forslag
til nye skyer over byer
nye byer over skyer
Se!
Skyene driver med tusjtegning
hviskes, tynnes,
kamufleres, viskes, vinsjes
I skisser til nye kulisser
bæres et barn varsomt frem
til sex vold og død
Cecilie Løveid:
SMITTEBÆRERSKEN
Jeg arbeider for smitten
Jeg gir smitten videre.
Jeg gir smitten videre til kongen.
Jeg gir også dronningen smitten
Jeg gir henne den i hånden
mens jeg gjør et dypt hoffkompliment.
Og smitten setter seg i stripene i silken,
i randen av korsettet
får insektet i brosjen til å glitre
og de spaltete spisse hårstråene til å smile
Smittens stil er en virksom stafett, alltid videre
som tanken går den alltid videre
en rituell etterligning av forrige gangs gjentagelse
i den friske smittebæreren.
Jeg er den friske smittebæreren.
Jeg smiler til deg.
Jeg er en gave satt på spill
Still sexy
og med god egyptisk smak
arbeider jeg for smitten.
Cecilie Løveid:
BERGENSMINNE
Jeg vet ikke hvilken buekorpsgutt
som hadde stått ved hennes side,
tatt henne med inn i kjærligheten.
Hvem det var som forsvant i mengden alle forsvinner i.
Den første marsjen
han trommet mot husveggen den våren
forsvant.
Den siste sangen de skrålte bak bosspannene
er også borte.
Men slik er det jo
sånne sanger holder bare én sommer.
Fanebæreren går
to ganger frem
og to ganger tilbake
med senket fane.
La oss være fornuftige
som forfatterne i antikken;
rive tragedien fra hverandre
mens vi danser, drikker og glemmer.
Eller som bergenserne;
finne De Dummes Sten
synge nystemt
og la sorgen forgå.
Fra Nye ritualer Kolon Forlag 2008
Cecilie Løveid:
Ofeliaplan
Like krevende som eføy
klistrer seg til barken
vil jeg klebe meg til min elskede
når han ligger opphugget
med torso ben og kjever
stablet under nypebusken
Jeg vil feste meg
til ham som hvit sopp
Og som blad hviler på vannhinnen
halv over halvt under
vil jeg hvile på ham
og la meg dryppe på
Jeg vil gro fast
i min elskedes hofteskål
og rolig la meg gjennomtrenges
av kastanjepigger
mens jeg sover
Besjel meg
Og så skal vi bli brenne
når slottet holder ball
Fra Spilt Nye dikt, Kolon Forlag 2001
Analyse: Stefan Andreas Sture om Ofeliaplan
Cecilie Løveid:
Rug
Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en mann
på tur.
Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at østavinden fikk tak så jeg kom i bølger.
Ville du komme i mine bølger da?
Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke
barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.
Så fløy du
med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet
nystekt brød.
Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger, høyere
bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy. Måtte vite
hvor lenge du hadde holdt deg svevende.
Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens flaksende
avtrykk i falløyeblikket.
Men jeg har flere mål land og en fantasi som har overlevd et
uendelig antall med eventyr.
Rug ble trykt første gang i Dagbladet. Siden 1979 har diktet ligget varmt og trygt inne i romanen Sug.
Utgitt flere ganger og antologisert enda fler. Sug er oversatt til seks språk: svensk, dansk, finsk, engelsk, tysk og hollandsk.
Antologien "Nordisk litteratur til tjeneste Nordiske kanoniske tekster "kom i 2008 og har "Rug" med i den norske seksjonen. Utgitt av Nordisk Ministerråd.Cecilie Løveid:
Gartnerløs
Hun var ikke en vanlig baby hun var
buttet
Gummibuksene syntes under den korte
kjolen. Under overallen syntes de ikke,
men det lekket og svidde.
Hun var en baby med det gjorde ikke
noe. Hun kunne både se og høre. Det
finnes mennesker uten ansikt, ten
ansiktsmimikk, men er de ansiktsløse?
På den tomme gartnerløse hageskorpen
skulle hun vokse.
Hun fikk en liten bøtte med dyrebilder på
og en liten spade.
Jorden var steinhard og det var
mye å ta fatt på.
Husmuren var hvitkalket og det
lyste fra vinduene et sterkt gult lys.
Det var gress her og der. Naturen vil
også gjerne ha noe på kroppen.
I den gartnerløse hagen var det små stener
som kunne være brød hvis der var sult
og vann hvis der var tørst
og en stenmur til å steke brød i eller
gjemme dødehavsruller og gresset ble
veiet og lekt pyntelig butikk med.
Muren kunne hoppes fra men det turte
hun ikke
og hadde det gartnerløse barnet noen å
leke med?
Ja visst kom noen inn i haven, de
stampet sølepytten til en flat dissende
jord glattet geléaktig mudder der
illusjoner oppsto der kunne man
glemme forhandlinger der var det de
små sveitserknivene og tolleknivene
som tegnet grensene.
Til slutt sto hun på tå i et bittelite
land som var hennes. Hun sto der og
var dronning til hun ble kappet og
skubbet ut over verdens kant.
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Plutohunden
Jeg gikk og gikk i barndommen
Jeg gikk og jeg gikk.
Hvorfor var jeg så alene?
Så jeg regnbuen? Så jeg hunden?
Så jeg barndommens hund,
Plutohunden, komme alene og hilse
begeistret?
Fant jeg Plutohunden, fant jeg?
Ved regnbuens fot står et skilt: Her
ligger hunden begravet.
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Skuebrødsmatbord
Forstudie til ode
Et vakkert dekket langbord
med figuriner
strategisk for samtalen plassert mellom
velformete steker
lakkerte grønnsaker
og nylonspetter
Egg som soler oversmurt med lim
Kreps av stengods
Kaker av pappmasjé
Rødvin av glass
Skuebrød i lekre linsvøp
Lureposteier med fasanfjær
som skjuler sanger
Druer av edlere stener
drysset med størknet sæd
Det blåser
Brostenen fuktes i bakken
Biljardkulene i lysthuset klikker urolig
mot hverandre
Det snadres det pusses ved dammen
Kjertene tennes der inne bak
palévinduene
Hundene snus i karmen
Et evighetsmåltid, et bord uten gjester
et måltid for guder
For alle gudene.
Som hun sa sangerinnen like før hun
skulle opereres i underlivet:
Be for meg!
mens dere åpner fasanen og synger
sangen:
Å gid jeg var en hypokonder!
Fra Gartnerløs Dikt Kolon forlag 2007
Cecilie Løveid:
Diamantkranium
Damien Hirst: For the Love of God
Jeg vet hvorfor vi sitter her og hygger
oss
Vi sitter her for å sikre